Lagring av kajakk i oslo -en utfordring

Da er det sesong igjen - Ja, jeg vet at det er sesong hele året, men jeg har da altså ikke tatt så mye som et padletak i hele vinter -Og noe av grunnen til det er at fjorden ikke er tilgjengelig nok; Jeg har som tidligere nevnt lagringsplass i et lagerlokale i gamlebyen, men så lenge det ikke finnes noen muligheter for å lagre kajakkene i umiddelbar nærhet til sjøen, så blir terskelen for å komme seg utpå høyere - Såpass mye høyere at jeg altså ikke har padla i det hele tatt i vinter.

Det er heller ikke interessant å stå på venteliste, eller i det hele tatt å bli medlem hos en av byens padleklubber. Jeg padler fordi jeg liker friheten og uavhengigheten ved det, og vil ikke forplikte meg til vasking av klubblokaler og kakelotterier for å få tilgang til et lagringssted.

Det som imidlertid er interessant er å høre hvordan andre har løst tilsvarende utfordringer, og om det evt finnes noen vilje til å finne en felles løsning. Skriv en kommentar eller send meg en mail

Oppbevaring av kajakk

Å finne lagringsplass for kajakker kan være en utfordring. Selv fikk jeg tilgang til et lagerlokale, men det gikk ikke an å benytte hverken gulv- eller veggplass. Da gjenstår én mulighet: å henge kajakkene oppunder taket. Med sine drøye 5 meter i lengde, og 55 cm bredde er en kajakk ganske vrien å håndtere, men etter å klødd meg litt i hodet kom jeg fram til en innretning som gjorde det relativt greit å få heisa kajakken oppunder taket. Ikke kosta det no særlig i materialinnkjøp heller. Slik gjorde jeg det:

Kajakkheis2

Jeg bruker to lastereimer som jeg slår rundt kajakken og trelekten. Det er viktig å finne balansepunktet til kajakken før man heiser den opp. Vi er alltid to når vi heiser opp kajakkene - én som heiser, og én som står på en gardintrapp og stabiliserer og fester karabinkrokene.

Les mer om oppbevaring hos Kajakknett

Den Lille Styrkeprøven - Oslo-Drøbak

Etterhvert som tiden går øker behovet for større utfordringer. Derfor bestemte vi oss for å bruke tre dager på å padle Oslo-Drøbak tur-retur. Strekningen på ca 33 km, én vei, (ca 18 nautiske mil) byr på vekslende sjøforhold, og burde kunne gi oss de utfordringene vi måtte ønske.

osloDrobak

Alle vellykkede turer er avhengig av god planlegging i forkant, så vi gikk igjennom noen pakkelister vi fant på nettet, og lagde vår egen basert på disse. Alle måltider underveis ble også planlagt i forkant. Vi la vekt på å ha energirik småmat (nøtter og rosiner, rosiner med sjokoladetrekk) og plenty med vann lett tilgjengelig på dekksriggen for å raskt kunne hente oss inn mens vi var ute på sjøen. Til hovedmåltider baserte vi oss på pasta, tørrmelk og hermetisk kjøtt -Dette ble ensformig, så her burde vi absolutt ha tenkt litt mer kreativt. Mulige overnattingssteder ble kartlagt, og tidevannstabellene nøye lest. Vi planla også hvordan kajakkene skulle pakkes for å oppnå best mulig stabilitet, og for å ha bestemte ting - som f.eks. vannreserver og havrekjeks - tilgjengelig uten å måtte gå i land. Ved siden av vanntette pakkesekker brukte vi vanlige fryseposer med ziplock til mobiltelefon o.l. som vi hadde i dekksriggen.

Oslo-Drøbak - Klare til avgang
Ha det, Oslo.

Dag 1 - Oslo-Steilene Fyr
De fullpakka kajakkene duver godt i vannet når vi sjøsetter oss inne i byen. Vi setter kursen mot Nesoddtangen og spiriten er god i det vi tar de første padletakene. Turen er i gang!
Været er upåklagelig, og gir oss den beste starten vi kunne ønske oss -Kryssningen over til Nesoddtangen gikk i smul sjø, og vi valgte å holde oss nær oppankrede båter som sikkerhet mot eventuelle drita "båtfolk".
Etter å ha rundet Nesoddtangen gikk vi i land på en badestrand for en liten matbit og en dukkert.

Oslo-Drøbak - rast ved Nesoddtangen
Rast ved Nesoddtangen


Camp på Steilene FyrVi kom altfor sent igang i henhold til planen, så på turen nedover padlet vi mot tidevann og sjøbris. Det gikk ikke så fort som vi kanskje hadde ønsket, men det var da heller ikke meningen at dette skulle være noe maraton. En stund senere ankom vi Steilene Fyr hvor vi satte opp camp for natta.

Denne natta var deler av østlandet utsatt for et voldsomt tordenvær, og fra Steilene hadde vi en fantastisk utsikt til uværet som herjet mange mil unna. Selv var vi litt mer heldige med været, og sov under åpen himmel.






Bildet:
Vi blir på Steilene Fyr i natt.



Dag 2 - Steilene Fyr-Drøbak
Ok, det høres kanskje romantisk ut å sove under åpen himmel og alt det der, men jeg lover deg, det var ikke kult å våkne av at sola stakk i øynene kl 07.30 neste morgen etter å ha liggi våken nesten hele natta og sett på uværet lenger nord. Jeg var knallsulten og satte i gang med frokosten: Pasta med ostesaus lagd på tørrmelk med hermetisk kylling. Dette måltidet var i overkant kraftig til frokost å være, men det var det eneste vi hadde ved siden av havrekjeks og nøtter. Dette var helt klart en liten blunder i planleggingen -Hadde vi bare tatt med no knekkebrød og smøreost!

Morratryne
Pasta med ostesaus og hermetisk kylling anbefales ikke til frokost.


Gode og mette satte vi baugen mot Drøbak, men først padlet vi rundt øya til Nesodden Seilforening og fylte opp vannflaskene våre.
Turen gikk glatt videre nedover langs Fjellstrand, Svestad, Spro og Fagerstrand. Vi begynte å nærme oss Drøbak, men bestemte oss for å stikke innom Husvikholmen Marina for en burger og en liten hvil først.

"Svak sjø" -Yeah, right...
Da vi padlet forbi Langebåt for å krysse ved Gylteholmen over til marinaen ble vi overrasket av heftige lokale sjøfohold; Bølgene vokste plutselig til rundt meter'n og kom fra alle kanter -Sjøsprøyten stod rundt hodene våre og vi fikk virkelig testet sjødyktigheten til både kajakkene og oss selv -Etter å ha brynt oss på det meteorologene kaller "svak sjø" (noe som oppleves som alt annet enn svakt når man sitter i en kajakk) ankom vi Marinaen hvor vi etter noe om og men fikk servert en overraskende god burger.

På marinaen fantes også en dusj, og etter et døgn med saltvann og solkrem frista det virkelig å få vaska seg. Streken i regninga var bare at det kosta 5 kroner pr minutt, og det var bare kaldt vann i krana. Iskaldt.

Drøbak City
Rene og pene i tøyet padlet vi de siste meterne inn til Drøbak "sentrum" og gjestehavna. Her fikk vi enkelt lagt kajakkene på land før vi staket ut kursen til nærmeste Rimibutikk -I kveld bestemte vi oss for å feire at vi var framme, så vi kjøpte øl og pølser til kvelds, og knekkebrød og skinkeost på tube til frokosten dagen etter.

Etter å handla inn forsyninger la vi ut på Drøbaksundet igjen -Målet var å finne et dugelig sted å slå opp telt for natta -Helst på en av øyene ute i sundet. Det varte ikke lenge før vi møtte en av de lokale padlerne som var ute på kveldstur. Han kunne informere om en finfin liten strand inne i en vik på nordsiden av Håøya som ville passe perfekt til både pølsefest og overnatting.

Pølsefest med lysshow
For andre kveld på rad lot vi oss underholde av tordenværet som denne gangen hadde beveget seg lenger sør og lagt seg over Oslo. Vi stekte pølser, drakk øl og koste oss, men merket godt at vi hadde sovet lite natta før, så vi satte opp teltet og rydda campen for natta mens lysshowet fortsatte over hodene våre.

Camp på Håøya
Campen på Håøya

Dag 3 - Drøbak (Håøya)-Oslo
Håøya var tidligere åsted for militære og industrielle formål, og denne morgenen oppdaget vi sylskarpe rester av gamle stålgjerder som stakk såvidt opp fra stranda. Kjæresten var så uheldig å tråkke på en av spissene, som gikk rett gjennom padleskoen og inn i hælen! Til alt hell høvlet den bare opp en saftig hudbit som lot seg reparere med det medbrakte vanntette plasteret, men dette kunne gått verre hvis den hadde truffet midt under foten. Kvelden før hadde jeg til alt overmål lagt kajakken min ca 10 cm unna den ene spissen...

Tidevannstrøm + Medvind = Surf
Etter å pakka sammen la vi ut på veien tilbake til Oslo, og denne gangen hadde vi både tidevannet og vinden med på laget, og det gikk unna! Med mer eller mindre konstant småsurf ble strekningen Drøbak-Steilene unnagjort på noe som føltes som null komma svisj (tre timer). Men innimellom godbølgene som dytta oss hjemover dukka det opp et par kammerater som var noe større...

Kameratredning i praksis
Et stykke før Steilene - et par, tre hundre meter uti fjorden utenfor Fjellstrand - stoppet vi opp for å drikke litt vann. Det hadde gått radig hele veien, og vi var fornøyde med progresjonen. Et lite stykke lenger ute i fjorden får jeg plutselig øye på en serie bølger som er på vei mot oss -bølgene var rundt en meter og seksti høye, og jeg øynet umiddelbart sjansen for litt heftig surf. Med noen kraftige åretak fikk jeg opp farten for å klare å hekte meg på. Den første bølga dundret under meg og løftet meg høyt til værs før bølge nummer to tok tak i kajakken og sendte meg som et prosjektil videre. I løpet av det korte sekundet før bølge nummer tre innhentet meg hadde kajakken dreid seg slik at den stod på tvers av bølgeretningen, så den tredje bølgen traff meg rett i siden og slengte både meg og kajakken trill rundt! Det hele skjedde så raskt at det eneste jeg registrerte var at jeg gikk rundt under vann, og i det neste øyeblikket lå jeg og duppet i havoverflaten på motsatt side av kajakken, som lå opp ned i vannet.

Prosedyren for kameratredning lå klar til bruk i lillehjernen, og kjæresten - som tydeligvis har litt bedre balanse enn meg - kom bort og hjalp meg med å pumpe ut en del vann fra cockpiten før jeg kom meg oppi igjen og pumpet ut resten. Etter en rask sjekk om at alt var på plass, fortsatte vi like glade videre mot Steilene.

Prince of the Rodeo
Når vi nærmet oss Nesodden Båtforening sin havn på Steilene begynte sjøen å kødde med oss igjen -De siste par, tre hundre meterne var det ganske krapp sjø, og igjen fikk vi litt rodeotilstander -Yiihaaa!

Etter et par timers pause på det finfine anlegget til båtforeningen følte vi oss klare for å ta fatt på den siste etappen tilbake til byen. Med den farten vi hadde var det ingen tvil om at vi skulle komme fram før det ble mørkt.

Siste kraftanstrengelse
Da vi rundet Nesoddtangen og så byen en fire, fem kilometer lenger inn, tenkte jeg på hvor deilig det skulle bli å bare cruise den siste biten. På dette tidspunktet begynte jeg å bli litt sliten av å slåss med bølgene, og tankene begynte å dreie seg rundt pizzaen vi skulle bestille når vi kom hjem. Vi måtte bare gjøre en åpen kryssning på drøye tre kilometer først...

Selvfølgelig var det åpne strekket mellom Nesoddtangen og Lindøya et inferno av krappsjø med bølger opptil meter'n. Det var bare å glemme pizzaen og konsentrere seg om jobben: Padle tre kilometer i en heksegryte. Men nok en gang viste Neptuniaene våre hva de er gode for, og etter et par kilometer var det ikke noe som føltes tryggere eller mer naturlig enn å være nettopp der vi var.

Sanctuary!
Som ved et trylleslag ble det blikkstille i det vi kom deisende inn mellom Lindøya og Gressholmen -Og det var så digg! Nå var det virkelig bare å lene seg tilbake og smyge seg den siste kilometeren inn til byen!
Det begynte å bli skumt, så timingen var perfekt -og etter å fått fast land under beina var det bare å frakte kajakkene til lageret og ringe take away'en. Vi hadde ved siden av mye moro og lærerike opplevelser, definitivt fått de utfordringene vi søkte. Dessuten har pizza sjelden smakt så godt.

Helgelandskysten -Here we come!

Etter å plaska rundt i Indre Oslofjord og trent redningsteknikker en stund begynner det å bli på tide å trekke ut mot litt mer utfordrende forhold. Kjæresten er fra Brønnøysund på Helgelandskysten, som tilfeldigvis også betraktes som et de beste områdene for havpadling i Norge :-D -Så sommerens besøk til svigermor lover mer enn bare digg mat!

En franskmann våkner til liv
Turen fra Oslo til Brønnøysund er på 86 mil, og etter å ha trådd den bittelille 1,1 liters Citroen'en full av årer, flytevester, våtdrakter, kajakker osv tar vi fatt på turen kl 4 på morgenen. Planen er å kjøre til Sandmoen Camping utenfor Trondheim, hvor vi sover et par timer, før vi tar siste etappe til Brønnøysund.

Dovrefjell
Over Dovrefjell

Turen til Trondheim gikk fint -med jevne doser kaffe, vann, bensinstasjonbaguetter og sjokolade holdt jeg meg i relativt forsvarlig kjørbar stand fram til Sandmoen Camping hvor vi fikk sette opp teltet for halv pris (50 kr) ettersom vi bare skulle sove der noen få timer.

Citroen'en (som jeg hadde lånt av en kompis) hadde ikke bare en i overkant svak motor, men var i tillegg dævvkjørt. I oppoverbakkene mot Dovrefjell ble jeg sittende og huske fram og tilbake i setet for å hjelpe det stakkars kreket  framover. Men etter å ha latt den gå på høyt turtall en stund begynte bilen å våkne til liv, og jeg kunne begynne å ta oppoverbakker i fjerde gir i stedet for andre/tredje -Og på Riksvei 17 (Kystriksveien) mellom Romstad og fergeleiet på Holm virket det som om bilen trivdes ekstra godt på de smale, svingete veiene.

Morn, morn Sømna og Brønnøysund
Vi ankommer fergeleiet på Holm samtidig som kveldens siste ferge over til Vennesund, Sømna -og sola rakk akkurat å hilse oss velkommen før den dukka såvidt under horisonten for natta. Nå var det bare å fise de siste milene inn til Brønnøysund City og få seg en god natts søvn før padlinga tar til!

Solnedgang over Sømna
Solnedgang over Sømna


Pause på HorsøyaUt på tur - Kjøllsøya
Neste dag tok vi bilen til Urdstabben og sjøsatte oss i Syltrevågen. Dette området ligger på innsiden av Brønnøysund, mot fastlandet, så forholdene var veldig fine med havblikk og praktisk talt ingen vind.
Vi tok bare et lite varv ute langs Kjøllsøya før vi satte kursen hjemover igjen. Det kunne vel knapt nok kalles en tur, men vi fikk ihvertfall vasket alle insektkadaverene av kajakkene fra bilturen dagen før.

Vel hjemme hos svigermor fikk vi servert fersk kveite med tilbehør -yummy!!


Bildet: Pause på Kjøllsøya. I bakgrunnen skimtes Torghatten, som vi har planlagt en tur til senere i uka.


SjøbodenBrønnøysund City
Vi kan jo ikke bare ha det moro -Vi må jo jobbe litt også. Derfor stakk vi ned på havna hvor vi fant utestedet Sea House. Her serverte de knallgod pizza og serverte 0.6 l. glass med øl. Sea House ble fast hangout hele tiden vi var i Brønnøysund. Rett utenfor ligger også gjestehavna som vi brukte som utgangspunkt for turen til Torghatten.

På den lokale bokhandelen kjøpte vi et finfint sjøkart over området, og mot et lite tillegg i prisen fikk vi det plastlaminert.






Bildet:
Vi møter kjentfolk og skryter og juger på Sea House.



Ut på tur - Torghatten

Da var det klart for turens hovedmål: Padletur ut til Torghatten. Vi la ut fra gjestehavna i sentrum, og hadde beregna turen på ca 13 km til ca to timer. For å være ærlig var jeg litt forundra over værforholdene; havblikk og vindstille... Jeg hadde jo forventa at havgapet i Nordland skulle være litt mer forblåst og værhardt enn dette, men for all del, jeg klager ikke...Været var visst uvanlig bra hele tiden vi var her.

Det første som slo meg var det klare vannet -For en som har padlet mest blandt sprøytespisser og rottekadavere i det grumsete vannet i Indre Oslofjord var den hvite sandbunnen og det klare vannet et deilig syn.
Turen gikk i søndags-tempo gjennom Stokkholmsundet på utsida av Ormøya og rake veien ut til Torghatten. Etter et par timer rundet vi Hattodden hvor vi tok en liten pause før vi padlet et par hundre meter tilbake til Torghatten Camping, hvor vi styrket oss med is og brus før vi tok beina fatt opp til det berømte hullet i fjellet.

På vei til Torghatten
På vei til Torhatten, som ses i bakgrunnen.

Getting there...
Getting there...

Ved Hattodden
Da er vi basically framme.

På vei opp til Torghatt-hullet
På vei opp til Torghatt-hullet.

Torghatt-hullet
Hølet.

Meg og hølet
Hølet og meg.

The other side
Sånn ser det ut på Den Andre Siden.

Svigermor

Etter å ha padlet i et par timer og klatret (spasert) opp Torghatten, gadd vi ikke mer fysiske utskeielser denne dagen, så vi ringte svigermor som kom og hentet oss. Hun hadde saltkjøtt på menyen!

Mer padling rakk vi dessverre ikke på denne korte visitten til Brønnøysund, men til neste sommer (eller kanskje allerede til jul?!) skal jeg padle rundt Vega som hele tiden lå der ute i havet lokka.

Kajakktraller

Etter å bært oss forderva for et par dager siden beslutta vi å gå til innkjøp av kajakktraller. Som sagt, så gjort. Nå er vi eiere av hver vår Nordmark Kajakktralle, og er et par tusenlapper fattigere.

Jeg har aldri brukt slike traller før - og hvem skulle egentlig tro at det var no hokus pokus - men fakta er at bruk av disse kajakktrallene krever at man er oppmerksom; De har forholdsvis store hjul -noe som gjør at kajakken blir liggende vannrett i forhold til lengden på armen, altså unngår man at enden på kajakken subber nedi bakken. Dette er jo vel og bra, men de høye hjulene gjør også at hele kostebinderiet blir ustabilt, og man er nødt til å støtte kajakken selv når man skal over den minste hindring for å unngå velt. Dette fikk jeg smertefullt erfare da jeg dro tralla over en nesten umerkbar dump i bakken, og hele møkka velta. Resultatet var at jeg slo av et uhyggelig stort skall (1 x 4 cm) av akterenden på kajakken...jaja, så får jeg i det minste skaffa meg det reparasjonssettet....

Videre løsna strammereimene hele tiden slik at kajakken forskjøv seg på tralla -i ettertid fant jeg ut at strammereimene måtte surres to ganger rundt kajakken i stedet for én...
Polstringene er i tillegg for tynne, så metallbitene under gnager seg fort inn i kajakken. Dette løses selvsagt enkelt med å legge på mer polstring.

Vennskapet til Nordmark Kajakktralle har fått en turbulent start, men den er tross alt veldig solid, så jeg tror vennskapet kommer til å vokse over tid.

Første tur med nye kajakker

Første tur med nye kajakker

Da var det klart for å ta de nye kajakkene ut på en liten prøvetur. Vi innbilte oss at vi skulle klare å bære kajakkene det korte strekket fra lagringsstedet og bort til havnebassenget. Det klarte vi jo i og for seg, men det var et helvete, og selv om kajakkene bare veier drøye 20 kg var det åpenbart at vi måtte gå til anskaffelse av kajakktraller.

Turen gikk rundt Hovedøya, og det gikk raskt opp for meg at vi hadde gjort et godt kjøp -Retningsstabiliteten var upåklagelig, og i stille sjø er roret overflødig. Med den lave vekten var det lett å få opp farten -og å opprettholde den.

Etter å tatt et lite varv ute i fjorden bar det hjemover igjen. Vel framme ved land var det bare å stålsette seg og begynne bæringa tilbake til lageret. I morra skal vi kjøpe kajakktraller.

Ny kajakk, ny blogg


Etter et par års opphold er jeg endelig tilbake på sjøen igjen -To splitter nye Neptunia'er fra italienske Janautica ligger klare til å ta meg og reima mi ut på bøljan den blå. Tidligere padlet jeg en Sealution II fra Wilderness Systems, og overgangen fra tung plastbalje til lett og smooth glassfiber føles veldig bra.
Janautica Neptunia
Til tross for navnet - Janautica Neptunia, som høres ut som en eller annen potteplante - ser jeg fram til mange timer til sjøs med våre nyervervelser denne sommeren!

august 2007
ma ti on to fr
    1 2 3 4 5
6 7 8 9 10 11 12
13 14 15 16 17 18 19
20 21 22 23 24 25 26
27 28 29 30 31